Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ta stilling til

Betydning og bruk

ta begrunnet standpunkt (noe);

felle summariske dommer

Betydning og bruk

ta stilling til (noe) uten grundig undersøkelse og vurdering;

forholde seg til

Betydning og bruk

  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to

hver enkelt

Betydning og bruk

det enkelte mennesket;
Se: enkelt
Eksempel
  • dette får hver enkelt ta stilling til

summarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • et summarisk referat

Faste uttrykk

  • felle summariske dommer
    ta stilling til (noe) uten grundig undersøkelse og vurdering
  • summarisk oppgjør
    uspesifisert

stilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. måte som kroppen er anbrakt på
    Eksempel
    • liggende, sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling;
    • arbeidsstilling, skytestilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har satt seg fast
    Eksempel
    • angrepsstilling, forsvarsstilling;
    • gå i stilling;
    • trekke seg tilbake til nye stillinger
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • søke en ledig stilling;
    • ha en god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    også: greie seg, holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt (noe)

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to
  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (2
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

  1. som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
    som ikke er sammensatt;
    Eksempel
    • enkelt vindu;
    • den enkelte skattebetaler;
    • et enkelt tilfelle;
    • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler
  2. i ubestemt form flertall: noen (få)
    Eksempel
    • enkelte detaljer;
    • enkelte forskere hevder at …
    • brukt som substantiv
      • enkelte var imot det

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til